Fremtidsutsikter for norsk økonomi 2025-2027: renter, inflasjon, boligmarked og vekst

Norsk økonomi går inn i 2026 med et interessant utgangspunkt: Etter en periode med høy prisvekst og strammere pengepolitikk, peker de store prognosemiljøene mot lavere inflasjon, mer normal renteutvikling og gradvis høyere aktivitet i fastlandsøkonomien. Samtidig er bildet mer nyansert enn «alt blir bedre» - fordi internasjonal handelspolitikk, energipriser og boligbygging kan vippe utviklingen i begge retninger.

Denne artikkelen oppsummerer fremtidsutsiktene for norsk økonomi i 2025-2027, og hva det kan bety for husholdninger og bedrifter. Tallene er hentet fra Nasjonalbudsjettet 2026 (Finansdepartementet), Statistisk sentralbyrås økonomiske analyser 4/2025 og NHOs økonomisk overblikk 2/2025.

Merk: Prognoser er usikre. Bruk tallene som et kompass - ikke som en fasit.

Kort oppsummert: 7 ting som preger utsiktene

1. Vekst i Fastlands-Norge rundt 2 prosent i 2025-2026, før en moderat avdemping i 2027.
2. Inflasjonen forventes ned mot rundt 2 prosent: KPI anslås til 2,2 prosent i 2026 og 2027. Underliggende inflasjon (KPI-JAE) glir gradvis ned mot 2,3 prosent i 2027.
3. Arbeidsledigheten anslås stabil (AKU 4,5 prosent) gjennom 2025-2027.
4. Rentenivået ventes gradvis lavere: tremåneders pengemarkedsrente anslås fra 4,4 prosent (2025) til 3,6 prosent (2027).
5. Boliginvesteringene ligger an til et vendepunkt: fortsatt ned i 2025, men sterk oppgang i 2026-2027 fra svært lave nivåer.
6. Olje- og gassinntekter kan falle mer fremover dersom prisene svekkes - noe som allerede preger utenriksbalansen og kan påvirke handlingsrommet.

Nøkkeltall: Prognoser for norsk økonomi 2025-2027

Under er de viktigste makrotallene fra Nasjonalbudsjettet 2026:

Nøkkeltall (prosent)	2025	2026	2027
BNP Fastlands-Norge (vekst)	2,0	2,1	1,8
KPI (inflasjon)	2,8	2,2	2,2
KPI-JAE (underliggende inflasjon)	2,9	2,5	2,3
Arbeidsledighet (AKU, nivå)	4,5	4,5	4,5
Årslønnsvekst	4,4	4,0	3,5
3 mnd pengemarkedsrente (nivå)	4,4	4,0	3,6
Privat konsum (vekst)	2,4	2,4	1,9
Boliginvesteringer (vekst)	-5,2	11,7	11,9

Kilde: Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2026 (tabell 2.3).

1) Verdensøkonomien: lavere inflasjon, men mer politisk risiko

Det globale bakteppet betyr mye for en liten, åpen økonomi som Norge - både via eksport, kronekurs og importert prisvekst.

Moderat global vekst videre

IMF-anslaget i Nasjonalbudsjettet 2026 tilsier om lag 3 prosent vekst i verdensøkonomien de neste årene (rundt 3,0-3,2 prosent i 2025-2027). For Norges handelspartnere er vekstanslaget mer beskjedent: 1,7 prosent i 2025 og 1,8 prosent i 2026.

Handelspolitikk og toll kan bli en større joker

En av de tydeligste risikofaktorene i de offentlige vurderingene er handelspolitikk: USA har innført nye tolltiltak, og den gjennomsnittlige effektive tollsatsen beskrives som kraftig oppjustert (til rundt 17 prosent etter nye tiltak, i følge omtalen). Dette er relevant også for Norge: Nasjonalbudsjettet omtaler at norske eksportvarer til USA kan møte økt toll, og at enkelte sektortoller og tilleggstoll kan omfatte Norge.

Hvorfor det betyr noe: Økte handelsbarrierer kan gi høyere importpriser, mer uforutsigbarhet for eksportbedrifter - og mer «støy» i inflasjonsbildet.

2) Vekst i Norge: privat etterspørsel tar mer av jobben

I Nasjonalbudsjettet 2026 beskrives vekstbildet som at aktiviteten tar seg opp, og at privat etterspørsel er en viktig driver. Det fremheves at lavere inflasjon og lavere renter bidrar til høyere aktivitet, og at veksten i BNP Fastlands-Norge øker fra 0,6 prosent i 2024 til 2,0 prosent i 2025 og 2,1 prosent i 2026.

Husholdningene: bedre kjøpekraft, men ikke «gratispenger»

SSB peker på at disponibel realinntekt (justert for aksjeutbytte) ventes å vokse, og at lavere lånerenter fremover kan løfte kjøpekraften ved å redusere netto renteutgifter.

Et konkret (og praktisk) mål på dette er rentebelastningen - altså renteutgifter etter skatt som andel av disponibel inntekt. SSB anslår at denne synker gradvis fra rundt 8 prosent i 2024 til rundt 6,5 prosent i 2028.

SSB anslår også at samlet konsum i 2025 øker rundt 2,5 prosent, og at konsumveksten i 2026-2028 i snitt ligger rundt 2,5 prosent.

Tolkning: Husholdningene får gradvis bedre handlingsrom. Men «bedre» betyr ikke nødvendigvis «sterkt», fordi mange fortsatt har høy gjeldsgrad, og fordi renten trolig blir liggende over nivåene fra 2010-tallet en stund.

3) Renteutsikter: fra stramt til mer normalt - i et rolig tempo

Renteutviklingen er ofte det som betyr mest «på bakken» - for alt fra boligmarked og investeringer til kronekurs og prisvekst.

Hva sier kildene om rentekutt?

Nasjonalbudsjettet omtaler at Norges Bank reduserte styringsrenten i juni og i september, og at sentralbanken venter at rentene settes videre ned. I prognosene fra Finansdepartementet anslås tremåneders pengemarkedsrente til 4,4 prosent i 2025, 4,0 i 2026 og 3,6 i 2027.

SSB sin konjunkturrapport (Økonomiske analyser 4/2025) legger til grunn et forløp der det kommer rentekutt i 2026 og 2027, som samlet bringer styringsrenten ned til 3,5 prosent i 2027.

NHOs Økonomisk overblikk (2/2025) peker på en gradvis nedtrapping med flere kutt over perioden, og diskuterer også at pengemarkedsrenter (NIBOR) kan ligge lavere enn antatt når bankene har høy likviditet.

Hva kan dra renten i hver retning?

• Ned: fallende inflasjon, lavere internasjonale renter, svakere innenlandsk press.
• Opp/treigere ned: høy olje- og aktivitetsdrevet lønnsvekst, svak krone, eller ekspansiv finanspolitikk som holder trykket i økonomien oppe.

4) Inflasjon: på vei ned, men husleier og politikk kan gi «bølger»

I Nasjonalbudsjettet 2026 anslås KPI til 2,8 prosent i 2025, før den faller til 2,2 prosent i 2026 og 2027. Underliggende inflasjon (KPI-JAE) anslås til 2,9 i 2025 → 2,5 i 2026 → 2,3 i 2027.

SSB beskriver samtidig at underliggende prisstigning kan ta tid å få helt ned, blant annet fordi kostnader slår inn med et tidsetterslep. De anslår KPI-JAE ned fra 3,1 (2025) til 2,9 (2026), videre mot 2,5 i 2028.

I SSBs gjennomgang trekkes også fram at enkelte politikkrelaterte tiltak (som endringer knyttet til elektrisitetspris og elbil-moms) kan påvirke KPI-banen - uten at det nødvendigvis sier noe om «underliggende» inflasjon i økonomien.

Et poeng som er viktig for husholdninger: SSB forventer at prisveksten på husleier blir høyere enn gjennomsnittlig prisvekst i årene framover.

5) Arbeidsmarked og lønn: stabilt, men mer normalisert

Prognosen i Nasjonalbudsjettet peker mot et arbeidsmarked som holder seg relativt robust:

• AKU-ledighet på 4,5 prosent i 2025-2027
• Registrert ledighet rundt 2,1 prosent
• Årslønnsvekst som avtar fra 4,4 prosent (2025) til 3,5 prosent (2027)

SSB beskriver 2025 som et arbeidsmarked med moderat sysselsettingsvekst, der ledighetsøkningen tidligere i året i stor grad skyldes økt arbeidstilbud, etterfulgt av en utflating.

Praktisk konsekvens: Mange bransjer kan oppleve mindre press i rekruttering enn under toppene, men uten et dramatisk fall i sysselsettingen i basis-scenariet.

6) Boligmarkedet: lav nybygging i dag kan gi større press i morgen

Boligmarkedet er ofte der «makro blir mikro»: renter slår inn i boliglån, boligbygging slår inn i tilbud, og prisforventninger påvirker hele dynamikken.

Boliginvesteringene: fra bratt fall til kraftig oppgang

Nasjonalbudsjettet viser et kraftig fall i boliginvesteringer i 2024 (-19,1 prosent), videre ned i 2025 (-5,2), før en tydelig oppgang i 2026-2027 (+11,7 og +11,9).

SSB legger til grunn at boliginvesteringene faller rundt 2 prosent i 2025, at lav byggeaktivitet fortsetter i 2026, og at det tar seg opp fra 2027 - men fra et historisk lavt nivå.

Boligprisene: renter ned + lav bygging = oppside - men ikke uten risiko

Nasjonalbudsjettet peker på en klassisk sammenheng: lavere renter øker boligetterspørselen og kan løfte boligprisene, samtidig som byggingen på kort sikt ofte reagerer tregt.

Dette er den store balansegangen:

• Får vi en myk landing med gradvise rentekutt → sannsynlig støtte til boligprisene.
• Vedvarende lav nybygging + høy innflytting kan gi strammere leiemarked (og høyere husleier), som igjen kan holde deler av inflasjonen oppe.

7) Olje og gass: fortsatt bunnplanke, men mindre drahjelp

Olje og gass er fortsatt avgjørende for eksportinntekter og statens kontantstrøm, men fremover kan bidraget bli mindre stabilt.

Produksjon: fallende bane i prognosene

SSB viser til Sokkeldirektoratets anslag: petroleumsproduksjonen ventes å falle 2,3 prosent i 2025, øke 0,6 prosent i 2026, og deretter falle 1,8 prosent (2027) og 5,4 prosent (2028). Nedgangen knyttes særlig til gradvis lavere produksjon på Johan Sverdrup fra 2027.

Pris: lavere antatt oljepris

Finansdepartementets forutsetninger i tabell 2.3 tilsier en oljepris rundt 70 dollar fatet i 2025, og 67 dollar i 2026-2027. Det er også en forventning om at gassprisene kan falle lenger frem, blant annet fordi mange LNG-prosjekter globalt øker eksportkapasiteten.

Utenriksbalansen: tegn til normalisering

SSB beskriver at lavere gasspris har bidratt til å redusere eksportoverskudd, og at driftsbalansen som andel av BNP kan halveres over noen år i deres forløp.

8) Investeringer og omstilling: kraftforsyning peker seg ut

Der petroleum gradvis kan gi mindre vekstbidrag, blir investeringer i kraft, industri og omstilling viktigere.

SSB peker på at investeringsanslagene viser sterk vekst i kraftforsyning: nominelt rundt 15 prosent fra 2024 til 2025 og nær 24 prosent fra 2025 til 2026.

De peker også på at store utbyggingsprosjekter i petroleum (besluttet i slutten av 2022) skal ferdigstilles rundt 2027, og at dette bidrar til at 2027 blir et år med klart fall i petroleumsinvesteringene.

Hva det betyr i praksis: Norges vekstmotor flytter seg gradvis. Mer av investeringsaktiviteten kan komme innenfor energi-infrastruktur og industri knyttet til omstilling - mens bygg/anlegg og petroleum får mer «bølger».

9) Finanspolitikk: oljepengebruk støtter aktiviteten, men kan påvirke rentene

SSB omtaler statsbudsjettet for 2026 som ekspansivt, med et strukturelt oljekorrigert underskudd på 579,4 mrd. kroner i 2026 (opp fra 558,0 mrd. i 2025) og anslått til 13,1 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

De beskriver også at budsjettpolitikken vurderes som ekspansiv i 2026 og 2027.

Og: Oljefondets markedsverdi er omtalt som svært høy i nivå - med anslag på 20 500 mrd. kroner ved inngangen til 2026, og rundt 21 200 mrd. kroner medio desember (i omtalen).

Hvorfor dette betyr noe for fremtidsutsiktene: Når finanspolitikken er ekspansiv, kan den stabilisere aktivitet og sysselsetting - men den kan også bidra til at rente- og prispress varer lenger enn ellers (særlig hvis økonomien allerede går nær kapasitetsgrensen).

10) De viktigste risikoene å følge i 2026-2027

Ingen prognose er bedre enn risikovurderingen. Her er faktorene som oftest kan endre kursen:

• Handelskrig og toll: høyere tollsatser og mer fragmentert handel kan gi både lavere vekst og høyere prispress.
• Energipriser: fall i gass- og oljepriser kan redusere eksportinntekter og statens kontantstrøm - men kan samtidig dempe inflasjon og rente.
• Boligbygging og husleier: vedvarende lav nybygging kan gi høyere husleier og mer press i byområder.
• Lønns- og produktivitetsutvikling: hvis lønnsveksten blir høyere enn produktivitetsveksten over tid, kan det holde underliggende inflasjon oppe.

Hva betyr dette for deg?

For husholdninger

• Boliglån: Basisscenariet peker mot gradvis lavere renter, men ikke en rask retur til «nullrente-årene». Legg inn margin i budsjettet.
• Kjøpekraft: Lønnsveksten avtar, men inflasjonen avtar også. Det gir rom for bedre kjøpekraft enn i de tøffeste årene - spesielt hvis rentebelastningen faller.
• Leie vs eie: Med høy husleieinflasjon og lav nybygging kan leiemarkedet være stramt. Samtidig kan rentenivå og egenkapital fortsatt være avgjørende.

For bedrifter

• Etterspørsel: Privat konsum og fastlandsvekst gir et bedre bakteppe for omsetning, men med mer moderat vekst enn i «boom»-perioder.
• Kostnader: Lønnsveksten ventes ned, men er fortsatt et viktig kostnadselement. Samtidig kan handelsuro påvirke inputpriser.
• Investeringer: Kraft og energi-infrastruktur ser ut til å bli et tydelig investeringsområde i 2025-2026, med ringvirkninger i leverandørkjeder.

FAQ: Vanlige spørsmål om utsiktene for norsk økonomi

Når kan vi forvente flere rentekutt?

Offentlige vurderinger legger til grunn videre rentenedgang, men i et gradvis tempo. Finansdepartementets anslag for pengemarkedsrenten peker ned mot 3,6 i 2027, og SSB legger til grunn kutt i 2026 og 2027.

Er inflasjonen «tilbake til normalen»?

Basisscenariet peker mot KPI rundt 2,2 i 2026-2027, men enkelte komponenter - som husleier - kan vokse raskere enn gjennomsnittet.

Kommer boligmarkedet til å stige?

Lavere renter kan øke etterspørselen og presse prisene opp, samtidig som nybyggingen har vært lav. Men utfallet avhenger av renteutvikling, arbeidsmarked og hvor raskt byggingen tar seg opp.

Hvordan kan toll og handelsuro påvirke Norge?

Økte handelsbarrierer kan gi lavere vekst i verdenshandelen og høyere importpriser. Det kan påvirke både eksportbedrifter og inflasjon/kronekurs.

Konklusjon: «Bedre, men mer usikkert» er en treffende overskrift

Summen av prognosene peker mot en norsk økonomi der:

• inflasjonen gradvis kommer ned,
• rentene glir nedover,
• husholdningene får litt bedre kjøpekraft,
• og fastlandsveksten stabiliserer seg på moderate nivåer.

Men usikkerheten ligger i tre områder: internasjonal handelspolitikk, energipriser og boligbygging/husleier. Det er disse du bør følge tettest hvis du vil forstå hvor norsk økonomi faktisk ender i 2026 og 2027.

---

Vil du vite mer om hvordan vi kan hjelpe din bedrift?

---

Kilder og videre lesning